Kan ombruksemballasje returneres via dagens kildesorteringssystem?

Prosjektet ønsket å undersøke om ombruksemballasje kan returneres gjennom samme system som allerede brukes for kildesortert husholdningsplast. I tillegg ønsket vi å se hvordan dagens ketchupflaske påvirkes i denne avfallsstrømmen.

Hypotesen er at en ombruks-ketchupflaske, som skal fylles på og selges på nytt, kan kildesorteres hjemme sammen med annen plastemballasje, for så å sortere den ut fra plastavfallet på et sentralt sorteringsanlegg. I stedet for å gå til gjenvinning, kan ombruksemballasjen sendes videre til et anlegg for rekondisjonering, der den vaskes, kontrolleres og klargjøres for ny bruk. Deretter kan den fylles på nytt og settes tilbake i markedet.

Hypotesen som ble testet var derfor om ombruksemballasje i plast kan inngå i dagens system for innsamling og sortering av husholdningsplast, før den skilles ut og sendes til vask og gjenbruk.

Dette ble gjort:

1. Visuell inspeksjon av ketchupflasker i kildesortert plast etter transport med renovasjonsbil (Rfd)

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) gjennomfører hvert år en omfattende plukkanalyse av ulike avfallsfraksjoner som kildesorteres hjemme i husholdningene. Avfallet hentes fra et fast utvalg husstander for å kunne følge utviklingen over tid og identifisere forbedringstiltak.

Analyseteamet ble bedt om å plukke ut alle ketchupflasker de fant i den kildesorterte plasten i løpet av analyseperioden på 3 uker. Den siste uka dro prosjektgruppa på befaring til Kilden omlastingsstasjon der analysen ble gjennomført.

Under besøket fikk prosjektgruppen omvisning og innsikt i hvordan avfallet håndteres når renovasjonsbilene ankommer og tømmer avfallet i ulike mottakskamre. Gruppen fikk også se hvordan plukkanalysen gjennomføres i praksis.

Når plastavfall hentes ute hos husholdningene blir plasten presset sammen i renovasjonsbilen. Det er verdt å merke seg at plastavfallet som ble hentet til denne analysen ble mindre komprimert enn normalt, for å gjøre det lettere å analysere avfallet.

Ketchupflaskene som ble samlet inn, ble visuelt inspisert for å undersøke hvilken tilstand ketchupflaskene er i når de kildesorteres som plastemballasje. Deretter ble de sendt videre til Nofima for hygienetesting.

2. Befaring på finsorteringsanlegg for plast (Områ)

Prosjektgruppen var også på befaring hos Områ, finsorteringsanlegget etablert av Plastretur og Tomra. I likhet med plast fra andre kommuner sender RfD husholdningsplasten sin hit. For mest mulig effektiv transport blir plasten komprimert og ballet sammen.

Her fikk vi se den plasten slik den ankommer Områ fra kommunene, og hvordan ballene klippes opp for å kunne sortere plasten ved hjelp av NIR sensorteknologi i selve sorteringsanlegget. Sensorene leser plasten og sorterer den i 12 ulike fraksjoner.

Om avfallsinnsamlingen til Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD)

Innbyggere i Drammensregionen kildesorterer plastavfall hjemme. Plasten legges i gjennomsiktige plastsekker som hentes hver 4. uke. Renovasjonsbilene transporterer plastavfallet til Kilden omlastingsstasjon i Hokksund. Alt avfall som kildesorteres på husstandsnivå sendes hit. Avfallet mellomlagres i en innendørs hall før det lastes om og sendes videre til ulike behandlingsanlegg. Plastemballasjen presses til baller og transporteres deretter videre til finsorteringsanlegget Områ.

Om Områ:

Konkurranseevne:

• Utfordring: Dersom kun Fjordland Grøt og Idun Ketchup bærer merkostnadene for ombrukssystemet, vil det dramatisk svekke konkurranseevnen til disse produktene.

• Skala: Merkostnaden per produkt reduseres betydelig med økt skala, men det kreves mer enn 20 ganger så mange produkter for å oppnå marginal prisøkning.

• Løsning: Samarbeid for å øke produktporteføljen eller alternative finansieringsmodeller, som differensiert vederlag eller offentlig subsidiering, kan være nødvendig.

Miljøeffekt:

• Positiv: Ombruksemballasje har generelt positiv miljøeffekt, men LCA-vurderinger for Infinitum viser negativ miljønytte.

• Årsak: Dagens panteløsning har høy retur- og materialgjenvinningsgrad, samt effektiv logistikk.

• Sammenligning: Avfallsbehandlingen av engangsemballasjen til Fjordland Grøt og Idun er ikke god nok til å konkurrere med miljønytten ombruk gir.

Materialbruk:

• Fordel: Ombruksemballasje reduserer materialbruk sammenlignet med dagens løsning.

• Utfordring: Mer materiale bindes opp i verdikjeden på grunn av opplagring før, under og etter bruk.

Usikkerhet:

• Antagelser: Miljøeffekten og materialbruken er avhengig av usikre antagelser, som økt materialbruk og triptall.

• Triptall: Antall runder emballasjen tar i verdikjeden før den faller ut, er kritisk. Eksempelvis var triptallet 6 for panteflasker (avviklet i 2013).

• Modeller: I dagens modeller er triptallet satt til 5 for retur til butikk og 3 for henting hjemme, noe som krever returincentiv, god informasjon og gode vaner.

Videre research / åpne spørsmål

Modellen er laget for å kunne simulere effektene av ulike valg aktørene kan ta. Det gir et tilstrekkelig godt grunnlag innenfor en effektiv tids- og kostnadsramme  for å kunne gjøre prosjektvalg eller spisse innsatsen på riktige parametere. Modellen er imidlertid hverken en fullstendig LCA eller en tilstrekkelig kostnadsanalyse.

Når man nærmer seg en mer helhetlig forståelse av hvordan et ombrukssystem skal utformes kan det være hensiktsmessig å:

1. Forbedrer dette kunnskapsgrunnlaget gitt de spesifikke valgene man har landet på for å sikre et system med positiv miljønytte og hensiktsmessig kostnadsnivå.

2. Vurdere ulike finansieringsmodeller og incentiver for å sikre at man får et system som virker i praksis og som ikke har uheldige konsekvenser for konkurranseutsatte aktører.