Samarbeid i bransjen er nødvendig

• Leddene i returlogistikken må etableres

• Bred produktportefølje/ tilstrekkelig volum og delt infrastruktur er avgjørende for lønnsomhet

• Alternative finansieringsmodeller kan være nødvendig i oppstartsfasen

• Nye roller og forretningsmuligheter oppstår: vask, sporing, kvalitets-kontroll, systemdrift, datadeling og returinsentiver

Bransjen trenger felles standarder for teknologi og sporing

• Standardisering er en forutsetning, ikke en detalj; dagens emballasje er for ulik til at et ombrukssystem kan rulles ut i stor skala

• Sporingsverktøy (QR-koder, RFID) og digitale plattformer er nødvendig for å styre omløpstid, tapsrate og redistribusjon

• En felles beregningsmodell for impact (økonomi, plastreduksjon, matsvinn, LCA) må etableres

• En norsk versjon av en «reuse coalition» bør etableres for å koordinere bransjestandarer og dele infrastruktur-kostnader

Ombruk gir nye forretningsmuligheter og samarbeidskonstellasjoner

• Impact-case med kalkyler viser et stort potensiale i ombruk.

• Ombruk er teknisk gjennomførbart, men lønnsomhet krever at infrastrukturkostnader fordeles på flere aktører og produkter

• Investeringer fra næringsliv og stiftelser til fellefunksjoner kan bli nødvendig. Offentlig støtte er også mulig, da dette er høyt oppe på agendaen i Norge og i EU.

Forbrukerne er positive, men forventer enkelhet og insentiver

• Forbrukerinnsikten indikerer at mange er positive til å returnere eller “refille” matemballasje.

• Deltakelse avhenger likevel av at forbrukerne forstår hva som skal gjøres og hvorr, - og hva de får igjen for innsatsen.

• Pant/ penger tilbake dominerer som motivasjon og oppgis som viktigste grunn til å returnere mer enn alle andre motivasjoner til sammen.

• Merkevarebygging viktig, men må redefineres inn nye standarder. Muligheter for nye posisjoner er tilstede.

Hovedfunn: Emballasjen er et systemprodukt.

Ombruk må designes for hele sirkelen, ikke bare for å tåle ekstra bruk. Kravene oppstår i grensesnittet mellom produkt, bruker, returpunkt, vask, kvalitetskontroll og ny fylling.

Tre designkrav må løses samtidig: robusthet, rengjørbarhet og operasjonell enkelhet.

Anbefalinger:

• Bruk designguiden fra dette prosjektet som beslutningsverktøy

• Design ut svake punkter før pilot

• La bruksarena styre formatet

Produkters egnethet for refill og prefill varierer

• Ha kunnskap om produktet og emballasjen som kreves

• Ombruk av emballasje til matvarer er vesentlig mer krevende enn for non-food, på grunn av strenge krav til holdbarhet, mattrygghet og hygienisk håndtering

• Produkter med lav mikrobiologisk risiko, lite rester i emballasjen og enkel sammensetning er best egnet

• Prefill gir bedre kontroll med hygiene og kvalitet og fremstår som den mest realistiske modellen for matvarer på kort sikt

• Refill er mer relevant for tørrvarer og produkter med lavere hygienisk kompleksitet

• Fysiske løsninger og standarder for butikk (pant og påfyll) må utvikles.

• Mange systemer for logistikk er på plass i dag, men de må justeres for ombruk/returer.

• Volumet av returnert emballasje er håndterbart for en enkelt butikk i oppstartsfasen, men vi vet for lite om det faktiske kapasitetstaket

• Kjedeleddet må modnes for nye driftsrutiner og investeringer

• Butikkpersonell trenger nye rutiner og opplæring

Krav og/eller støtte fra myndighetene er avgjørende

Dagens krav til ombruk av emballasje i dagligvarehandelen fremstår foreløpig som relativt vage, og har mer karakter av oppfordringer enn tydelige, operative krav.

Ombruk av matemballasje krever komplette systemer for innsamling, sortering, vask, kontroll og redistribusjon. Systemene må dokumentere at mattrygghet, hygiene og sporbarhet ivaretas gjennom hele verdikjeden.

Krav, standarder, insentiver eller økonomisk støtte fra myndighetene kan derfor bli avgjørende for å redusere risiko og motivere aktørene til å etablere ombruksløsninger.

• Eksempler på rammer:
  PPWR, Produsentansvar

• Økonomiske incentiver for ombruk

• Revidering av regnskapsstandarder

• Avgifter for tapping av naturressurser