Hvilke krav stiller regulativer til ombruk av matemballasje?

Vi ønsket å kartlegge hvilke lover og regler som legger føringer for ombruk av matemballasje i dagligvarehandelen, både eksisterende regelverk og endringer som er på vei, og forstå hva disse betyr i praksis for aktørene i verdikjeden. Slik at vi kan gi gode råd for prosessen videre mot fungerende sirkulære ombrukskjeder for matemballasje i dagligvarehandelen.

Arbeidet er basert på gjennomgang av relevante regelverk, samtaler med nøkkelaktører og deltagelse på bransjewebinarer.

Konkret ble følgende gjennomført:

• Gjennomgang av Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR), med oppdateringer per februar 2026

• Intervjuer med Grønt Punkt Norge og prosjektleder for norsk tilpasning av CEN-standarder

• Fagmøte med Nofima om matsikkerhet og -trygghet ved ombruk

• Desk research basert på relevante nasjonale og europeiske kilder

• Webinar arrangert av Grønt Punkt Norge - mars 2026

• Gjennomgang av Økodesignforordningen og Matkontaktforskriften som tilgrensende regelverk

• Webinar arrangert av Grønt Punkt Norge - mai 2026

Rammene er fortsatt under utvikling. PPWR implementeres sannsynligvis i norsk lov i løpet av 2026, og EUs standardiseringsarbeid (CEN) vil pågå over de neste tre årene. Resultatene må derfor oppdateres løpende. Dette er status pr mai 2026.

EUs forordning PPWR

PPWR knyttet til matemballasje implementeres etter denne planen mot 2030:

• 2026: Ombruksemballasje og systemer

• 2027: Ombruk av egne beholdere på serveringssteder

• 2028: Take-away i ombrukbar emballasje

• 2029: Merking av ombruksemballasje

• 2030: Krav til ombruk på flere bruksområder

Kilde: Grønt Punkt Norge

2026: Ombruks emballasje og systemer
Fra 2026 er ikke ombruk bare et emballasjedesign. Det må være koblet til et fungerende system for retur, innsamling, rekondisjonering og ny bruk.

Ombruksemballasje må inngå i et faktisk ombrukssystem med retur-/innsamlingsløsning og insentiver som gjør at emballasjen kommer tilbake.

Aktører som bruker ombruksemballasje, må delta i et slikt system. Systemet må ha tydelige regler for bruk, håndtering, lagring, innsamling, rengjøring og ny bruk.

Som hovedregel skal systemet ha en systemoperatør og rapportere på blant annet antall ombruk, rotasjoner, avviste enheter og innsamlingsgrad.

Før emballasjen brukes på nytt, må den kontrolleres, rengjøres og eventuelt repareres slik at den er trygg og hygienisk.

Refill har egne krav fra 2026, blant annet informasjon til sluttbruker om godkjente beholdere, hygiene og ansvar.

2027: Ombruk av egne beholdere på serveringssteder
Fra 12. februar 2027 må serveringssteder i HORECA-sektoren som selger takeaway-mat eller drikke, legge til rette for at kunden kan bruke egen beholder. PPWR artikkel 32 gjelder for salg av:

• varme eller kalde drikker i takeaway-emballasje

• ferdig tilberedt mat i takeaway-emballasje

Kunden skal kunne få produktet fylt i egen kopp, boks eller beholder. Produktet skal tilbys uten høyere pris og uten dårligere vilkår enn ved bruk av engangsemballasje. Serveringsstedet må også informere tydelig på salgsstedet om denne muligheten.

Definisjonen av «food and beverage service activities» omfatter servering av komplette måltider eller drikke for umiddelbart konsum, enten det skjer på tradisjonelle serveringssteder, som takeaway eller som selvbetjeningsløsning.

Dagligvarebutikker kan dermed omfattes av HORECA-kravene når de selger ferdig mat for takeaway. Det betyr krav om refill med kundens egen beholder fra 2027 og i dagligvarebutikker.

2028: Take-away i ombrukbar emballasje
Fra 12. februar 2028 skal sluttforhandlere i HORECA-sektoren som selger varme eller kalde drikker eller ferdig tilberedt mat i takeaway-emballasje, gi forbrukerne mulighet til å få produktene i ombruksemballasjeinnenfor et ombrukssystem. Det betyr konkret:

1. Kunden skal få et ombruksalternativ
Serveringsstedet må tilby mat/drikke i emballasje som inngår i et system for ombruk — altså ikke bare en “solid boks”, men en løsning med retur, vask/rekondisjonering og ny bruk.

2. Kunden skal informeres tydelig på salgsstedet
Det skal stå klart og lesbart på skilt eller informasjonstavler at produktet kan fås i ombruksemballasje.

3. Det skal ikke være dyrere eller dårligere vilkår
Produktet i ombruksemballasje skal tilbys til ikke høyere kostnad og på ikke mindre gunstige vilkår enn samme produkt i engangsemballasje. Mikroforetak er unntatt fra dette kravet.

Dagligvarebutikker kan omfattes av HORECA-kravene når de selger ferdig mat for takeaway. Det betyr krav om tilbud om ombruksemballasje fra 2028, og tydelige regler for påfyll og godkjente beholdere.

2029: Merking av ombruksemballasje
Fra 12. februar 2029 — eller 30 måneder etter at Kommisjonen har vedtatt gjennomføringsrettsakten om etikett/merking, hvis det skjer senere — skal ombruksemballasje som settes på markedet ha en etikett som informerer brukerne om at emballasjen er ombrukbar.

I tillegg skal mer informasjon gjøres tilgjengelig via QR-kode eller annen standardisert, åpen digital databærer. Denne skal blant annet gi informasjon om:

• at emballasjen kan ombrukes

• tilgjengelig ombrukssystem, lokalt, nasjonalt eller på EU-nivå

• innsamlings-/returpunkter

• informasjon som gjør det mulig å spore emballasjen og beregne antall turer/rotasjoner, eller et gjennomsnittlig estimat hvis nøyaktig beregning ikke er mulig.

2030: Økte Ombrukskrav på flere områder
Fra 1. januar 2030 skal dagligvarebutikker med salgsareal over 400 m²tilstrebe at 10 % av salgsarealet brukes til refillstasjoner for både matvarer og ikke-matvarer. Dette omtales som et mål/ambisjon, ikke et absolutt krav.

Drikkevarer – 10 % ombruk fra 2030 – unntak i Norge. Fra 2030 skal sluttforhandlere som selger drikkevarer til forbruker, sikre at minst 10 % tilbys i ombruksemballasje.

Det finnes flere unntak, blant annet for melk og melkeprodukter, vinprodukter, enkelte fermenterte drikker og brennevin.

Norge har ikke fått et permanent EU-unntak, men regjeringen har varslet at Norge vil bruke unntaksadgangen i PPWR når regelverket tas inn i norsk rett.

Det betyr at Norge vil gi unntak fra kravet om 10 % ombrukbare flasker og bokser fra 2030 til 2035, for å ivareta dagens pante- og retursystem.

Takeaway – mål om 10 % i ombruksemballasje. For takeaway-sektoren sier artikkel 33 at aktører i HORECA fra 2028 må tilby ombruksemballasje. Fra 2030 skal sluttforhandlere bestrebe seg på å tilby 10 % av produktene for salg i ombrukbart emballasjeformat.

Dette er formulert som “shall endeavour”, altså svakere enn de harde prosentkravene i artikkel 29. Det er uklart om denne ambisjonen også gjelder for take-away over disk i dagligvare.

Produsentansvar
Produsenter som setter ombruksemballasje på markedet, betaler kun vederlag til Grønt Punkt Norge første gang emballasjen settes på markedet.

Hygiene og matsikkerhet

• Mikrobiologi, allergener og fremmedlegemer krever klare hygienestandarder og sporbarhet

• Emballasjen skal ikke avgi stoffer som kan skade helse eller påvirke matens kvalitet (migrasjon/NIAS)

• Eierskap, ansvar ved avvik og kostnadsfordeling for vask og logistikk må avklares

Tilgrensende regelverk

• Økodesignforordningen (vedtatt juni 2024) gjelder ikke direkte for matemballasje, men kan supplere emballasjeforordningen med produktspesifikke krav

• Matkontaktforskriften stiller krav om samsvarserklæring (DoC), teknisk dokumentasjon, sporbarhet og risikohåndtering av NIAS

• CEN-standard EN 13429 er under revisjon, men avventer signaler fra EU-kommisjonen om ny standardiseringsforespørsel (SR)

• SUP-direktivet er EUs direktiv om engangsplast: Directive (EU) 2019/904. Formålet er å redusere miljøpåvirkningen fra enkelte engangsprodukter av plast, særlig marin forsøpling

  (DIRECTIVE (EU) 2019/904 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 5 June 2019 -on the reduction of the impact of certain plastic products on the environment)

  Direktivet regulerer blant annet:

  • Forbud mot enkelte produkter. I Norge er det forbudt å bringe i omsetning flere engangsprodukter av plast, blant annet:  plastbestikk, plasttallerkener, sugerør og matbeholdere og drikkebegre av ekspandert polystyren, altså isopor/EPS

  • Merkekrav. Noen produkter skal merkes for å informere forbrukeren om at produktet inneholder plast og hvordan det skal håndteres. Dette gjelder blant annet enkelte drikkebegre, våtservietter, hygieneprodukter og tobakksprodukter med filt

  • Reduksjonskrav. Direktivet krever at medlemslandene skal redusere forbruket av visse engangsprodukter, særlig: matbeholdere til hurtigmat/takeaway og drikkebegre, inkludert lokk

   SUP direktivet legger ingen føringer for ombruk, men det skaper et sterkt insentiv til å finne alternativer.

Følg med på endringer i krav og føringer.:

• PPWR frem mot implementering i norsk lov, sannsynligvis i løpet av 2026

• Revisjonen av CEN-standard EN 13429 og eventuelle nye standardiseringsoppdrag fra EU-kommisjonen

Bruk kravene til take-away-emballasje for å teste ut ombruk for matemballasje i dagligvare. Kravene til ombruk innen take-away er konkrete, både for bruk av egen emballasje i 2027 og tilbud om ombruksemballasje i 2028. Dette påvirker sannsynligvis også alle dagligvarebutikker som over disk selger mat som kan spises med en gang.

For å komme i gang med ombruk i dagligvare, kan derfor testing av et komplett system for ombruk fra salgsdisk i et begrenset geografisk område med take-away-emballasje fra HORECA, være en start.