Hvordan påvirker ombruks-systemet lønnsomhet, materialbruk og klima?

For at ombruk skal være en løsning bør det ha positiv effekt på klima og materialbruk. Merkostnadene som tilfaller produsentene for systemet, bør dessuten kunne forsvares i et konkurranseperspektiv. Vi ønsket å kunne simulere på faktorer som påvirker disse elementene for å se hva som grovt sett må til for at et ombrukssystem skal ha tilstrekkelig høy positiv effekt på klima og materialbruk, men som også lar seg forsvare økonomisk.Item description

Modellen er enkel, men er laget for å raskt synliggjøre hvordan enkelte elementer gir endringer i kostnadsbildet, utslippene og materialbruken. Elementene inkluderer:

• Materialbruk i emballasje

• Vederlag

• Returmottak og logistikk

• Transport

• Vaskeanlegg

• Avfallsinnsamling og -behandling

og er basert på ulike valg aktørene kan ta; som geografisk spredning, valg av returtransport, materialbruk i ombruksemballasjen, antall produkter og valg av retursystem.

Inndata er hentet fra produsentene (Orkla Foods og Fjordland) og bransjekunnskap fra Mepex, og er erfaringsbaserte, men grove antagelser om utslipp, avstander, returmottak og -logistikk, avfallsinnsamling- og behandling. For vaskeanlegg er det gjort grove vurderinger basert på tilgjengelige erfaringer fra Europa, både på klimautslipp, investering- og driftskostnader. Vann- og kjemikalieforbruk er ikke tatt med i vurderingene.

Konkurranseevne:

• Utfordring: Dersom kun Fjordland Grøt og Idun Ketchup bærer merkostnadene for ombrukssystemet, vil det dramatisk svekke konkurranseevnen til disse produktene.

• Skala: Merkostnaden per produkt reduseres betydelig med økt skala, men det kreves mer enn 20 ganger så mange produkter for å oppnå marginal prisøkning.

• Løsning: Samarbeid for å øke produktporteføljen eller alternative finansieringsmodeller, som differensiert vederlag eller offentlig subsidiering, kan være nødvendig.

Miljøeffekt:

• Positiv: Ombruksemballasje har generelt positiv miljøeffekt, men LCA-vurderinger for Infinitum viser negativ miljønytte.

• Årsak: Dagens panteløsning har høy retur- og materialgjenvinningsgrad, samt effektiv logistikk.

• Sammenligning: Avfallsbehandlingen av engangsemballasjen til Fjordland Grøt og Idun er ikke god nok til å konkurrere med miljønytten ombruk gir.

Materialbruk:

• Fordel: Ombruksemballasje reduserer materialbruk sammenlignet med dagens løsning.

• Utfordring: Mer materiale bindes opp i verdikjeden på grunn av opplagring før, under og etter bruk.

Usikkerhet:

• Antagelser: Miljøeffekten og materialbruken er avhengig av usikre antagelser, som økt materialbruk og triptall.

• Triptall: Antall runder emballasjen tar i verdikjeden før den faller ut, er kritisk. Eksempelvis var triptallet 6 for panteflasker (avviklet i 2013).

• Modeller: I dagens modeller er triptallet satt til 5 for retur til butikk og 3 for henting hjemme, noe som krever returincentiv, god informasjon og gode vaner.

Videre research / åpne spørsmål

Modellen er laget for å kunne simulere effektene av ulike valg aktørene kan ta. Det gir et tilstrekkelig godt grunnlag innenfor en effektiv tids- og kostnadsramme  for å kunne gjøre prosjektvalg eller spisse innsatsen på riktige parametere. Modellen er imidlertid hverken en fullstendig LCA eller en tilstrekkelig kostnadsanalyse.

Når man nærmer seg en mer helhetlig forståelse av hvordan et ombrukssystem skal utformes kan det være hensiktsmessig å:

1. Forbedrer dette kunnskapsgrunnlaget gitt de spesifikke valgene man har landet på for å sikre et system med positiv miljønytte og hensiktsmessig kostnadsnivå.

2. Vurdere ulike finansieringsmodeller og incentiver for å sikre at man får et system som virker i praksis og som ikke har uheldige konsekvenser for konkurranseutsatte aktører.