Denne rapporten oppsummerer to separate, men komplementære undersøkelser av emballasjers egnethet for ombruk. Første del omhandler en forseglingstest på risgrøtskåler fra Fjordland, hvor formålet var å vurdere om skålene tåler gjentatt forsegling over flere sykluser. Andre del omfatter mikrobiologiske analyser av både risgrøtskåler og returnerte ketchupflasker, med mål om å vurdere hygienisk sikkerhet etter relevante renseprosesser.

Forseglingstesten viste at skålene kan forsegles minimum fem ganger uten vesentlig tap av funksjonalitet. Det ble imidlertid observert svakheter i to hjørner grunnet ufullstendig tilpasning mellom formsett og skål. Slitasje på forseglingsflaten økte med antall sykluser, men uten at forseglingskvaliteten ble kritisk svekket.

De mikrobiologiske analysene viste at risgrøtskåler etter skylling og seks dagers tørking hadde gjennomgående lave mikrobielle nivåer, med totale bakterietall under 100 CFU per skål og ingen påvisning av Bacillus cereus, mugg eller gjær over deteksjonsgrensen. For ketchupflaskene var resultatene mer sammensatte. Flasker innsamlet fra forbrukere oppnådde akseptable mikrobielle nivåer etter ordinær oppvaskmaskinvask, mens flasker innsamlet fra sorteringsanlegg viste betydelig høyere utgangskontaminering og i flere tilfeller utilstrekkelig effekt av maskinvask. Korker fra begge kilder hadde gjennomgående høyere nivåer av mikroorganismer enn flaskene.

Samlet indikerer resultatene at teknisk ombruk er gjennomførbart for begge emballasjetyper, men med viktige forbehold. For risgrøtskåler synes den testede vaskeprosessen under gjeldende betingelser å være tilstrekkelig, mens ketchupflasker krever differensiert håndtering basert på opprinnelse. Korker fremstår som en særskilt utfordring å få tilstrekkelig rengjort og er noe som bør adresseres før eventuell implementering av ombrukssystem.

Neste steg omfatter forbrukerundersøkelser knyttet til opplevd slitasje, utvidede mikrobiologiske tester over lengre tid og med flere matvarekategorier, samt vurdering av alternative løsninger for korkhåndtering/-design.

For at risgrøtskåler skal kunne inngå i et ombrukssystem, må de tåle gjentatt forsegling og åpning uten at emballasjens integritet eller funksjon svekkes. Formålet med denne testen var å undersøke skålenes mekaniske robusthet over flere forseglingssykluser, samt å identifisere eventuelle svakheter i design eller tilpasning til eksisterende forseglingsutstyr.

Et sentralt risikomoment ved ombruk av emballasje er hvorvidt relevante renholdsprosesser er tilstrekkelige til å oppnå akseptable hygieniske nivåer. Formålet med denne undersøkelsen var todelt: (1) vurdere hygienisk tilstand hos risgrøtskåler etter antatt relevant betingelse for renhold, og (2) kartlegge effekt av antatt relevant vaskeprosess (oppvaskmaskin) på hygienisk kvalitet av returnerte ketchupflasker og tilhørende korker.

Hypotese(r)

H1: Risgrøtskålene kan forsegles minimum fem ganger uten vesentlig reduksjon i forseglingskvalitet.

H2a: Risgrøtskåler som skylles og tørkes i seks dager har totale bakterietall under 100 bakterier/skål og ikke påvisbare nivåer av Bacillus cereus, mugg eller gjær.

H2b: Forbrukerreturnerte ketchupflasker oppnår akseptable mikrobielle nivåer etter maskinvask, tilsvarende nye flasker.

H2c: Korker oppnår ikke samme renhetsgrad som flasker etter identisk vaskeprosess.

Spørsmål vi ønsker svar på

• Hvor mange forseglingssykluser tåler skålene før funksjonen svekkes?

• Hvilke deler av forseglingsflaten er mest utsatt for slitasje eller svikt?

• Er eksisterende formsett tilstrekkelig tilpasset skålenes geometri?

• Hvilket mikrobielt nivå har risgrøtskåler etter skylling og tørking?

• Hvor stor reduksjon oppnås for ketchupflasker med ulikt utgangspunkt (forbruker vs. sorteringsanlegg)?

• Er det forskjell i effekt av vask på flaske versus kork?

• Laboratoriebasert forsøk med simulert gjentatt forsegling og åpning under kontrollerte betingelser.

• Kvantitativ mikrobiologisk analyse av overflateprøver med svabermetode, utplating på selektive og ikke-selektive medier, samt kolonitelling etter inkubasjon.

Oppsett og materiale

1.Forseglingstest – risgrøtskåler

• 5 nye risgrøtskåler fra Fjordland

• 2 ulike formsett (de best tilpassede blant tilgjengelige alternativer)

• PP-toppfilm av type tilgjengelig i laboratoriet (ikke nødvendigvis identisk med den som benyttes i ordinær produksjon)

• Skålpakker for varmeforsegling

2.Mikrobiologiske analyser – risgrøtskåler og ketchupflasker

Risgrøtskåler:

• 5 skåler etter skylling i kaldt vann og 6 dagers tørking ved romtemperatur

• Svabermetode med FlocSwabs, 3 ml peptonvann, whirlmiks 10 sekunder

• Medier: PCA (totale aerobe bakterier), DRBCA (mugg/gjær), ChromAgar (B. cereus)

Ketchupflasker:

• 5 forbrukerreturnerte flasker (prøve 1-5)

• 5 flasker fra sorteringsanlegg (prøve 11-15)

• 5 nye flasker som referanse (prøve 6-10)

• Prøvetaking av flaskeinnside (direkte metode) og kork (svabermetode)

• Tre scenarier: før skylling og vask, etter skylling, etter maskinvask

• PCA og DRBCA med inkubasjon 30°C/5 døgn (PCA) og 25°C/5 døgn (DRBCA)

P

1 OPPSETT OG MATERIALE

1.1 Forseglingstest – risgrøtskåler

• 5 nye risgrøtskåler fra Fjordland

• 2 ulike formsett (de best tilpassede blant tilgjengelige alternativer)

• PP-toppfilm av type tilgjengelig i laboratoriet (ikke nødvendigvis identisk med den som benyttes i ordinær produksjon)

• Skålpakker for varmeforsegling

2.2 Mikrobiologiske analyser – risgrøtskåler og ketchupflasker

Risgrøtskåler:

• 5 skåler etter skylling i kaldt vann og 6 dagers tørking ved romtemperatur

• Svabermetode med FlocSwabs, 3 ml peptonvann, whirlmiks 10 sekunder

• Medier: PCA (totale aerobe bakterier), DRBCA (mugg/gjær), ChromAgar (B. cereus)

Ketchupflasker:

• 5 forbrukerreturnerte flasker (prøve 1-5)

• 5 flasker fra sorteringsanlegg (prøve 11-15)

• 5 nye flasker som referanse (prøve 6-10)

• Prøvetaking av flaskeinnside (direkte metode) og kork (svabermetode)

• Tre scenarier: før skylling og vask, etter skylling, etter maskinvask

• PCA og DRBCA med inkubasjon 30°C/5 døgn (PCA) og 25°C/5 døgn (DRBCA)

2 PROSEDYRE

2.1 Forseglingstest – risgrøtskåler

1. Skål plasseres i skålpakker med valgt formsett

2. PP-toppfilm forsegles under standard betingelser

3. Forseglingskvalitet vurderes visuelt med hensyn til tetthet og jevnhet

4. Filmen fjernes manuelt

5. Prosedyren gjentas 5 sykluser for primært formsett, 2 sykluser for sekundært formsett

6. Slitasje på forseglingsflaten dokumenteres med bilde etter hver syklus

2.2 Mikrobiologiske analyser – risgrøtskåler og ketchupflasker

Beskrevet i detalj i henhold til NMKL nr. 86 (2013) og NMKL nr. 98 (2005), med modifikasjon for overflateutstryk fremfor innstøping.

3 DATAGRUNNLAG OG MÅLINGER

3.1 Forseglingstest – risgrøtskåler

Kvalitative observasjoner av forsegling, om forseglingen virker tett og overflateendringer langs forseglingskant. Bilder lagret i prosjektets billedarkiv.

3.2 Mikrobiologiske analyser – risgrøtskåler og ketchupflasker

Kolonitall rapportert som CFU/ml, CFU/emballasjeenhet og log CFU/emballasjeenhet. Rådata vedlagt.

1 Forseglingstest – risgrøtskåler

For begge formsettene ble det oppnådd tilfredsstillende forsegling langs sidene av skålen. Det ble imidlertid observert gjennomgående svikt i to motstående hjørner, hvor forseglingen var ufullstendig eller manglende. Dette vurderes å skyldes utilstrekkelig geometrisk tilpasning mellom formsett og skål.

Etter 5 forseglingssykluser var det ingen vesentlig reduksjon i forseglingskvalitet på de partiene hvor initiell forsegling var god. Det ble observert økende synlig slitasje i form av avtrykk og overflateruhet i forseglingssonen, men uten at dette påvirket funksjonen i nevneverdig grad.

2 Mikrobiologiske analyser – risgrøtskåler og ketchupflasker
Her må det inn en kort tekst (Kloce)

2.1 Risgrøtskåler
Alle fem skåler viste konsistente resultater innenfor små variasjoner.

1 Forseglingstest – risgrøtskåler

Resultatene indikerer at skålenes materiale og geometri i utgangspunktet er egnet for gjentatt forsegling. Den observerte hjørneproblematikken vurderes ikke som en fundamental begrensning ved skåldesignet, men snarere som en konsekvens av suboptimal tilpasning mellom formsett og skål. Det antas at problemet kan løses ved å teste i Fjordlands egne maskiner tilpasset skålene.

Slitasjeutviklingen var som forventet og ga ikke grunnlag for bekymring innenfor testens tidsramme. Det er imidlertid uklart hvordan slitasjen utvikler seg utover 5 sykluser, og hvorvidt den på sikt kan påvirke forseglingsfunksjonen eller forbrukernes oppfatning av skålenes kvalitet.

2 Mikrobiologiske analyser – risgrøtskåler og ketchupflasker.

2.1 Risgrøtskåler

Resultatene indikerer at enkel skylling etterfulgt av tilstrekkelig tørking ikke gir vesentlig risiko for vekst av bakterier i de brukte grøtskålene under gjeldende testbetingelser. Fravær av B. cereus er særlig positivt gitt denne organismens assosiasjon med kornbaserte produkter og dens evne til å danne sporer. Det må imidlertid påpekes at studien ikke omfatter målinger av utgangsnivå, og at den absolutte reduksjonsfaktoren derfor er ukjent. Videre er datagrunnlaget begrenset til fem skåler under gitte testbetingelser.

2.2 Ketchupflasker

Resultatene viser tydelig at utgangskontamineringsnivå er avgjørende for effekten av renholdet på hygienisk kvalitet. Flasker med moderat utgangsnivå (forbrukerretur) oppnår gjennomgående tilfredsstillende hygienisk kvalitet, mens flasker med høy utgangskontaminering (sorteringsanlegg) i flere tilfeller ikke når referansenivå. Dette indikerer at anvendt skylle- og vaskeprosess ikke anses tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende hygienisk kvalitet på flaskene, og at sortering av innkommende returemballasje kan være nødvendig.

2.3 Korker

Korkene viser systematisk dårligere hygienisk kvalitet enn flaskene etter renhold. Dette antas å skyldes korkens komplekse design og overflatestruktur med riller og ujevnt tilgjengelige områder, som reduserer effekten av renholdet. Funnene tyder på at konvensjonell oppvaskmaskinvask ikke er tilstrekkelig for å oppnå akseptabel renhet på korker.

Forseglingstest – risgrøtskåler

H1 bekreftes: Skålene kan forsegles minimum fem ganger uten vesentlig tap av forseglingskvalitet.

Skålenes tekniske egenskaper vurderes som tilstrekkelige for videre pilotering, forutsatt at formsett optimaliseres. Spørsmålet om forbrukeraksept knyttet til visuell slitasje gjenstår å undersøke.

 Mikrobiologiske analyser – risgrøtskåler og ketchupflasker

H2a bekreftes: Risgrøtskåler viser akseptable mikrobielle nivåer etter skylling og tørking.
H2b bekreftes delvis: Forbrukerflasker oppnår måloppnåelse, sorteringsflasker gjør det ikke.
H2c bekreftes: Korker oppnår ikke samme renhetsgrad som flasker.

Samlet viser undersøkelsen at hygienisk ombruk er mulig, men betinget. For risgrøtskåler synes anvendt skylling og tørking å være tilstrekkelig. Det må imidlertid påpekes at anvendte testbetingelser ikke fanger opp spekteret av hvordan forbrukere håndterer brukte skåler og at andre testbetingelser vil kunne gi andre resultater. For ketchupflasker er ombruk teknisk gjennomførbart for forbrukerreturnert materiale, men ikke for sterkt forurenset retur fra sorteringsanlegg uten ytterligere rensetiltak. Korker fremstår som en særskilt utfordring som bør adresseres før eventuell implementering.

Forseglingstest – risgrøtskåler

Beslutning: Go – gå videre til neste fase

• Videreutvikle formsett i samarbeid med utstyrsleverandør for å oppnå fullgod forsegling i alle hjørner

• Gjennomføre forbrukerundersøkelse for å kartlegge aksept av slitasje etter gjentatt bruk

• Utvide testvolum til å omfatte flere skåler og flere sykluser (>10) for å identifisere eventuelle utmattingsbrudd

2 Mikrobiologiske analyser – risgrøtskåler og ketchupflasker

Beslutning: Go / Iterate (differensiert)

• For risgrøtskåler: Viderefør dagens praksis, men utvid testing til å omfatte flere skåler og andre relevante testbetingelser

• For ketchupflasker: Innfør sorteringskriterier for innkommende retur – flasker fra sorteringsanlegg bør enten gjennomgå validert renholdsprosess eller ikke ombrukes

• For korker: Vurder alternativ håndtering ev. korkdesign – ny kork ved ombruk, eller utvikling av validert renholdsprosess

• Generelt: Etabler tydelige akseptkriterier for mikrobiell renhet basert på "som ny"-prinsippet
  

  Videre research / åpne spørsmål

  • Hva er akseptabel slitasje for forbrukere ved gjentatt ombruk av grøtskåler?

  • Hvordan påvirker oppvaskmaskin med høyere temperatur (termisk desinfeksjon) renseeffekt på korker?

  • Er det forskjell i mikrobiell sammensetning mellom forbruker- og sorteringsflasker?

  • Hvor mange ganger kan en flaske ombrukes før renseeffekten avtar eller materialet degraderes?

  • Hvilke kostnader er forbundet med henholdsvis sortering, spesialrens og nykork-policy?