Kan ombruksemballasje returneres via dagens kildesorteringssystem?

Prosjektet ønsket å undersøke om ombruksemballasje kan returneres gjennom samme system som allerede brukes for kildesortert husholdningsplast. I tillegg ønsket vi å se hvordan dagens ketchupflaske påvirkes i denne avfallsstrømmen.

Hypotesen er at en ombruks-ketchupflaske, som skal fylles på og selges på nytt, kan kildesorteres hjemme sammen med annen plastemballasje, for så å sortere den ut fra plastavfallet på et sentralt sorteringsanlegg. I stedet for å gå til gjenvinning, kan ombruksemballasjen sendes videre til et anlegg for rekondisjonering, der den vaskes, kontrolleres og klargjøres for ny bruk. Deretter kan den fylles på nytt og settes tilbake i markedet.

Hypotesen som ble testet var derfor om ombruksemballasje i plast kan inngå i dagens system for innsamling og sortering av husholdningsplast, før den skilles ut og sendes til vask og gjenbruk.

Dette ble gjort:

1. Visuell inspeksjon av ketchupflasker i kildesortert plast etter transport med renovasjonsbil (Rfd)

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) gjennomfører hvert år en omfattende plukkanalyse av ulike avfallsfraksjoner som kildesorteres hjemme i husholdningene. Avfallet hentes fra et fast utvalg husstander for å kunne følge utviklingen over tid og identifisere forbedringstiltak.

Analyseteamet ble bedt om å plukke ut alle ketchupflasker de fant i den kildesorterte plasten i løpet av analyseperioden på 3 uker. Den siste uka dro prosjektgruppa på befaring til Kilden omlastingsstasjon der analysen ble gjennomført.

Under besøket fikk prosjektgruppen omvisning og innsikt i hvordan avfallet håndteres når renovasjonsbilene ankommer og tømmer avfallet i ulike mottakskamre. Gruppen fikk også se hvordan plukkanalysen gjennomføres i praksis.

Når plastavfall hentes ute hos husholdningene blir plasten presset sammen i renovasjonsbilen. Det er verdt å merke seg at plastavfallet som ble hentet til denne analysen ble mindre komprimert enn normalt, for å gjøre det lettere å analysere avfallet.

Ketchupflaskene som ble samlet inn, ble visuelt inspisert for å undersøke hvilken tilstand ketchupflaskene er i når de kildesorteres som plastemballasje. Deretter ble de sendt videre til Nofima for hygienetesting.

2. Befaring på finsorteringsanlegg for plast (Områ)

Prosjektgruppen var også på befaring hos Områ, finsorteringsanlegget etablert av Plastretur og Tomra. I likhet med plast fra andre kommuner sender RfD husholdningsplasten sin hit. For mest mulig effektiv transport blir plasten komprimert og ballet sammen.

Her fikk vi se den plasten slik den ankommer Områ fra kommunene, og hvordan ballene klippes opp for å kunne sortere plasten ved hjelp av NIR sensorteknologi i selve sorteringsanlegget. Sensorene leser plasten og sorterer den i 12 ulike fraksjoner.

Om avfallsinnsamlingen til Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD)

Innbyggere i Drammensregionen kildesorterer plastavfall hjemme. Plasten legges i gjennomsiktige plastsekker som hentes hver 4. uke. Renovasjonsbilene transporterer plastavfallet til Kilden omlastingsstasjon i Hokksund. Alt avfall som kildesorteres på husstandsnivå sendes hit. Avfallet mellomlagres i en innendørs hall før det lastes om og sendes videre til ulike behandlingsanlegg. Plastemballasjen presses til baller og transporteres deretter videre til finsorteringsanlegget Områ.

Om Områ:

245 svar  ·  demo av pantemaskin og innhenting av svar på 4 lokasjoner (Meny HQ, Orkla HQ, Sentralen, Tine og Fjordland)

Holdning

• 83 % er positive til ombruksemballasje (29% er svært positive). Bare 7 % er negative. Støtten er bred på tvers av kjønn, alder og lokasjon.

• Motivasjon for å returnere emballasje

• Pant dominerer: 58 % oppgir pant/penger tilbake som viktigste motivasjon — mer enn alle andre motivasjoner til sammen. «Positiv miljøeffekt» kommer på andre plass (16 %). Kun 16 av 245 ville pantet uten noen belønning.

Barrierer

To temaer dominerer 213 åpne svar:

1. Tungvint/tidkrevende (37 %) og hygiene/søl/lukt (29 %).

2. Glemsel, avstand til returpunkt og krav om vasking.

Betalingsvilje

• 62 % sier de kan tenke seg å betale 1–3 kr ekstra for ombruksemballasje (det vil si er villige til å ta en prisøkning).

• 72 % er åpne for påfyllingsordning i butikk (refill). Men av disse er

Egnede produkter

Hva mener forbrukere om hvilke produkter som passer for ombruksemballasje?

• Pre-fill: Sauser/dressing (ketchup, sennep), vaske- og hygieneprodukter, glass- og hardplastemballasje.

• Re-fill: Tørrvarer (mel, ris, pasta, gryn), vaskemidler, sauser og olje/krydder.

Foreløpig konklusjon:
Forbrukerne er klare. 83 prosent stiller seg positive til ombruksemballasje, og 9 av 10 sier de vil returnere forutsatt at det er enkelt nok og at de får en belønning/ pant. Det er ikke forbrukeren som er barrieren. Det er systemet som må designes godt nok til å fortjene den ønskede atferden.