Gjennom spørreskjemaet fikk vi inn svar fra 245 ulike respondenter (majoriteten fra dagligvarebransjen), hvor 83% var positive til ombruksemballasje og 72% var åpne for påfylling i butikk. 

Returnere emballasje:
De aller fleste oppga at de ønsket å kaste ombruksemballasjen i kildesorteringen hjemme (41,6%), men panteautomat i butikk er også svært aktuelt (38,8%).

Pant/penger tilbake ble oppgitt som det som hadde størst motivasjonseffekt blant respondentene (58%), dette er noe norske forbrukere er godt kjent med allerede gjennom dagens panteordning av plastflasker. Positiv miljøeffekt alene ble krysset av hos 16% av respondentene. 

Majoriteten av respondentene (62%) var også villig til å betale mer (1-3 NOK) for en omrbuksemballasje.

Potensielle barrierer:
De fleste av respondentene som oppga potensielle barrierer under åpne svar (213 av 245 respondenter totalt) oppga at det enten var tungvint og tidkrevende å skulle returnere ombruksemballasje, eller var mer bekymret for hygieneperspektivet gjennom mye søl og lukt. Øvrige potensielle barrierer handlet om å glemme å ta med returen, avstand til returpunkter, å måtte rengjøre emballasjen før retur, lagringskapasiteten hjemme og manglende belønning for arbeidet.

Refill i butikk:
Nesten 72% oppgir at de ville benyttet seg av en påfyllingsmaskin i butikk, spesielt hvis det er billigere enn alternativet.

Produkter forbrukerne mener kunne egne seg for ombruksemballasje:

• Ketchup, sennep og dressing (29%)*

• Vaske- og hygieneprodukter (22%)

• Glassemballasje som eks. syltetøy og oljer (15%)

• Drikke som juice, melk og brus (14%)

• Hardplast generelt (14%)

• Rømme, yoghurt og meieriprodukter (12%)

• Tørrvarer som mel, ris og  pasta (11%)

Produkter forbrukerne mener kunne egne seg for påfylling:

• Tørrvarer som mel, ris, pasta og gryn (33%)

• Vaske- og hygieneprodukter (28%)

• Sauser, ketchup og sennep (16%)*

• Olje, eddik og krydder (12%)

• Frukt og grønt/løsvelt (11%)

• Drikke som juice, melk og saft (10%)

• Nøtter, frø og smågodt (8%)

*De aller fleste som svarte på undersøkelsen ble eksponert for prototyping på retur av ketchupflasker, dette kan ha påvirket svarene her. 

For å lykkes med ombruk av plastemballasje i dagligvarebransjen er det viktig å ha forbrukerne med seg. Derfor stilte vi følgende spørsmål:

• Hvor positiv er du til ombruksemballasje på matvarer?
  Hva ville motivert deg mest til å levere emballasjen tilbake?

• Hva kan hindre deg i å returnere emballasjen? (Åpent spørsmål)

• Hvordan ville du helst returnert emballasjen?

• Ville du vært villig til å betale litt mer for en emballasje som kan brukes mange ganger dersom du vet at det bidrar til å redusere mengden plastavfall?

• Hvilke matvarer tenker du vil være mest egnet for ombruksemballasje? (Åpent spørsmål)

• Se for deg følgende: I tillegg til vanlige matvarer i engangsemballasje innfører butikken din en løsning der du kan ta med egen emballasje og fylle den med nytt innhold fra en påfyllingsmaskin. Ville du ha benyttet ordningen?

• Hvis du svarte at du ville benyttet en påfyllingsordning i butikk, hvilke matvarer tenker du vil være mest egnet for påfylling i butikk? (Åpent spørsmål)

• Har du andre ideer eller bekymringer knyttet til ombruksemballasje? (Åpent spørsmål)

Svar på spørreundersøkelsene ble hentet inn via e-postlink delt med ansatte på servicekontoret til MENY AS, gjennom QR-kode distribuert i kantinen/fellesområder hos Norgesgruppen, Tine, Fjordland, Orkla Foods og  brukere av Sentralen i Oslo. Ved innhenting av data kunne respondentene også få demonstrert hvordan dette kunne se ut i praksis, ved å returnere plastemballasje (hhv. Idun ketchupflaske på de fleste lokasjoner og Tine-produkter hos Tine og Fjordland) i en returmaskin (RVM) utarbeidet av Grin AS. 

Returmaskinen fra GRIN fungerer ved at brukeren først skanner strekkoden på emballasjen. Maskinen er kontinuerlig tilkoblet mobilnettet eller et lokalt nettverk, og sjekker umiddelbart om produktet er godkjent og registrert for ombruk. Dersom strekkoden er gyldig, låses returluken opp slik at emballasjen kan legges inn i åpningen. På innsiden bruker maskinen kamerasensorer kombinert med AI (kunstig intelligens) for bildegjenkjenning for å validere at det faktisk er den korrekte emballasjen som har blitt returnert.

I en reell markedssituasjon vil maskinen beregne et pantebeløp og skrive ut en ordinær pantelapp. Under demonstrasjonene i dette spesifikke prosjektet ble det i stedet printet ut en lapp med en opptelling av den returnerte emballasjen, samt en QR-kode som ledet til en spørreundersøkelse. Teksten på lappen oppfordret til å fullføre undersøkelsen ved at man da ble med i trekningen av ulike premier på de forskjellige lokasjonene.

Alle e-postadresser er anonymisert, og sitater fra åpne svar er parafrasert eller utelatt.

Spørreundersøkelsen tar ikke høyde for den totale mengde emballasje forbrukerne kan måtte returnere til butikk hvis dette blir den nye normalen på en stor andel av dagligvarene. Det kan potensielt være at forbrukerne stiller seg annerledes til for eksempel å returnere 10% av emballasjen de får med seg hjem fra butikken kontra 90%. Dette er noe som kan være verdt å undersøke videre. 

Videre vil det nok være nyttig å undersøke hvordan forbrukerne stiller seg til ombruksemballasje i plast når emballasjen har vært ombrukt et par ganger og sannsynligvis begynner å se slitt ut. Er de like positive til ombruksemballasje da, med tanke på renhold og mikroplast?

Det kom ikke tydelig nok frem om respondentene som svarte at de var villig til å betale 1-3 NOK mer for ombruksemballasje, forventet å få merkostnaden igjen gjennom et pantesystem. Dette bør også undersøkes videre, i tillegg til om 1-3 NOK er tilstrekkelig merkostnad for ombruksemballasje eller om kostnaden i realiteten vil være mye høyere.